Vi trenger en større samtale...

Jeg har lyst til å innlede den første episoden i sesong 10 med en slags øvelse. Jeg vil be deg tegne deg et indre bilde basert på den beskrivelsen jeg nå skal gi deg. here goes:

Se for deg en blå og skyfri himmel over et lite hus med en rødmalt låve som logger ved en innsjø som glitrer i sola. Se for deg en gammel allé med trær og to hester ipå et inngjerdet jorde. En hestehenger står parkert på tunet og et flagg i toppen av flaggstanga blafrer i vinden. Kanskje er det selve drømmestedet du har i tankene. Og ikke minst drømmehestene. Hvite tregjerder som strekker seg så langt øyet kan se, kanskje. Blanke, velfødde hester som gresser på mykt, frodig gress, kanskje. Uansett hvilket bilde du får opp, med samme stikkord som alle andre får, vil ditt bilde være helt unikt. Og det vil bygge på dine forventinger til verden og ikke minst din tolkning av den.

La meg beskrive stedet jeg hadde i tankene for akkurat denne øvelsen litt bedre. For jeg ser noe helt annet enn deg. Jeg ser et slitent, falleferdig hus med flere knuste ruter. En låve der halve taket har falt ned, en vegg mangler og den røde malingen er slitt og skaller av. Hestehengeren på tunet er punktert og halvveis oppbrent, det er søppel overalt og trærne i den den gamle alléen er bladløse. Flere av dem har veltet. Jeg ser to hester i en innhegning bak et høyt piggtrådgjerde. Begge er skitne og avmagret. Den ene ligger og er tydelig alvorlig skadet, jeg tror den er død. Jeg ser en svart Z på flagget i toppen av flaggstanga, og skjønner at den ukraniske familien som bodde her har flyktet for lenge siden og russerne har tatt over. Solen glitrer i innsjøen nedenfor, men vannet er giftig og stinker.

 Så hvorfor så ikke du piggtråd, døde trær og krig, når jeg hadde det så klart i tankene da jeg beskrev bildet for deg? Fordi de første stikkordene du fikk var noe hjernen din har tolket mange ganger før og veldig lett dikter videre på. Lite hus og rødmalt låve. Sol og blå himmel. Innsjø, allé. Hester. Idyll.

Når vi danner oss bilder eller meninger om noe, bygger vi på egne våre forventinger til verden og ikke minst vår tolkning av den.

Vi er inne i en tid der det er vanskelig å overdrive verdien av en åpen, levende og god dialog. Verdien av å snakke med hverandre, ikke bare om hverandre. Verdien av å kunne snakke om ting vi er uenige i ikke bare ting vi er enige i. Noen av mine absolutt favoritt-tilbakemeldinger fra lyttere er de som melder at selv om de er enige i mye av det de hører, er de ikke er enige i alt. Men de synes fortsatt det er verdifullt å høre videre. Fordi møtet med nye hestefolk gir dem nye perspektiver og nye muligheter til refleksjon.

Dagens episode er et forsøk på å sette fokus på den større samtalen hestemiljøet trenger for å sikre sin SLO - Social License to Operate - også i fremtiden. 

Hør den på Spotify, Apple, Acast eller der du lytter til podkast!