Kommentar til «hengerlastingen» i Drammen

For noen dager siden fikk jeg oversendt en film som viser en svært kritikkverdig håndtering av en hest i forbindelse med hengerlasting. Filmen ble senere publisert bak betalingsmur i Drammens Tidende, der både treneren som forsøker å laste hesten og daglig leder på stedet hendelsen fant sted blir intervjuet. Mattilsynet er varslet og reagerer sterkt. Og gitt av vold mot dyr er forbudt ved lov ville det ikke være overraskende om dette også allerede har ledet/ eller vil lede til en politianmeldelse. 

Rita A Kvennejordet fra Mattilsynet siteres i avisen på at «dette er en stygg sak, slik skal man ikke håndtere noen dyr». Og for meg er nettopp stikkordet «noen dyr» det mest relevante her. Hvorfor tenker så mange etablerte trenere at hester ikke regnes som «noen dyr». Dvs dyr omfattet av norsk lov der det står svar på hvitt i paragraf 14 Særskilte forbud at det er forbudt å utøve vold mot dyr. Tenker man at hesten ikke er et dyr, eller hva er resonnementet her?

For å ta det første først. Definisjonen av vold er veldig klar. Vold er enhver handling rettet mot et annet individ som skader, smerter, skremmer eller krenker. Så når treneren til Drammens Tidende insisterer på at «det ser verre ut enn det er», og at selv om det «ser ut som vi står og slår, men det er ikke det vi gjør», så mangler det noen vesentlige nyanser. For i opptaket er slagene hørbare og hestens respons tydelig. Det vi får se er slag som helt klart er egnet til å skape både frykt og ubehag.

Treneren føler seg likevel urettmessig uthengt og oppfordrer Mattilsynet til å komme å undersøke hesten, som i følge treneren «ikke er skadet». Igjen, et utsagn som vitner om manglende forståelse for hva dette dypest sett handler om. Vold trenger på ingen måte å sette synlige spor for å gjøre vondt, skader eller skremme. Tvert imot. Og metoder som dette, som gjerne kalles nødvendige for å beskytte folk mot en potensielt farlig situasjon med en hest som veier 6-700 kino, kan heller ikke forsvares ved å skylde på hesten og hestens vekt. For når vi velger å håndtere en hest på denne størrelsen, som åpenbart har et uavklart forhold til hengerlasting, er det vårt ansvar å sette det opp på en måte som påfører hesten minst mulig ubehag, smerte og redsel. 

Som ansvarlige trenere eller håndterere av hester, er det vårt ansvar å legge opp alle situasjoner så hesten blir tilstrekkelig forberedt og føler seg trygg. Og denne situasjonen er dårlig lagt opp. Noe som er lett å se basert på kombinasjonen av dårlig timing, viljen til å bruke vold og valg av virkemidler. Derfor opplever jeg det som forstemmende at treneren dette gjelder ikke tar mer selvkritikk. 

Jeg kjenner identiteten hans, men har aldri sett ham eller hørt noe om ham, så jeg har ikke andre kroker å henge dette på enn det filmen viser og det han selv sier til journalisten i Drammens Tidende. Men jeg håper inderlig at dette ikke er en trener som unge ryttere har som forbilde eller en trener som lever av å veilede andre. For dette er ikke bare slett håndtering av hesten i kampens hete. Det er også veldig betenkelig å lese hvordan han argumenterer når han forsvarer det han har gjort.

Han siteres blant annet på at hvis »Mattilsynet synes er så ille, så kunne de kommet å undersøkt hesten». Som om synlige skader er avgjørende for om det videoen viser er kritikkverdig og lovstridig eller ikke. Det er godt kjent av hesten har mer følsom hud enn vi har og at den er et lettskremt fluktdyr. For å starte et sted. Men det er ingen grunn til å forvente at hesten på dette opptaket har synlige spor etter å ha blitt slått med en snøskuffe av plast som har en relativt stor overflate. Uansett om denne brakk eller ikke. At hesten har blitt skremt og fått vondt blir veldig pussig å diskutere når slagene er hørbare på opptaket og hesten reagerer som den gjør. Til sammenlikning ville du neppe sett spor etter en kraftig ørefik i ansiktet mitt noen timer etter at slaget falt heller. Det er ikke det samme som at ørefiken ikke gjorde vondt eller ikke satte spor. 

Det at mange hestefolk ikke reagerer er likevel det som plager meg mest. At vi har kommet dit at det å sette opp en dårlig situasjon, som igjen øker sannsynligheten for at både vold og sterke virkemidler vil tas i bruk, er noe mange fortsatt møter med et skuldertrekk, mens vi skylder på at hestens størrelse og vekt først og fremst er noe farlig vi må beskytte oss mot. Det er så slett faglig argumentasjon at jeg vemmes. 

Alle kan tråkke feil eller gjøre dårlige vurderinger i øyeblikkets hete, men en trener som har en hang til å bruke metoder som dette, og til og med forsvarer det, burde ta to steg tilbake og erkjenne at hvis han ikke vet bedre, så vil han heller ikke gjøre bedre. Og da må det kunnskaps gapet tettes før han tilbyr andre «hjelp» eller tar seg betalt for å vise dem hvordan ting skal gjøres. 

Jeg berømmer ellers lytterne som gjorde meg oppmerksomme på saken og NRYF for å ha plukket opp og kommentert den. Vi trenger et forbund som engasjerer seg og toner tydelig flagg når andre blir utydelige. Det som derimot er både betenkelig og uheldig er at treneren trolig er underlagt et annet forbund og at han dermed startet på et FEI stevne i helgen. Det kunne jeg ønske vi hadde unngått, for det oppleves umusikalsk.

Oppdatering: Mandag 10. juni blir det bekrefter Drammens Tidende at NOAH har politianmeldt treneren for vold mot dyr. Saken vil bli etterforsket.