Påskespesial - om blå tunger, bitt og sporer

I dag får du en liten påskespesial utløst av en opphetet debatt om blå tunger som pågår akkurat nå. Min makker til å snakke om dette er tidligere FEI-dommer Hege Trulsen, og det du nå skal få høre er ikke verken planlagt, forberedt eller redigert for den saks skyld. Men før episoden er over vil du oppdage at vi ikke begrenser oss til å snakke om blå tunger, men også snakker om sporer, nesereimer, typer bitt, og ikke minst behovet for å slå mye hardere ned på en sport der mål nummer én bør være å sikre at den beste ekvipasjen vinner og at alle hestene får den velferden de fortjener.

Vi skal ikke ha en tungeprat fri for historikk, og noen klare rammer. Det verserer påstander om at bildene som nå sirkulerer er manipulerte. Det har vi ingen grunn til å tro at de er. Så inntil det dukker opp konkret dokumentasjon på dette, forholder vi oss til bildene slik de foreligger.

For det er viktig å minne om at dette ikke er de første blå tungene vi har sett i hestesporten. De to mest fremtredende eksemplene er nok Patrik Kittel i 2009 og Andreas Helgstrand i 2015. I sistnevnte tilfelle, der Helgstrand ble politianmeldt og anklaget for dyremishandling, ba Dansk rideforbunds apellutvalg veterinær Nicolai Jarløv om å komme med en generell uttalelse om hva som kan forårsake blå tunge hos en hest. Hest.no fulgte opp saken her i Norge og Jarløvs kommentarer den gangen kan med hell gjentas i dag.

Å stenge blodtilførsel gjør i første rekke friskt vev blekt, og deretter svart når nekrose, dvs celledød, oppstår – en prosess som tar flere timer og som definitivt gjør vondt. Den blå tungen til Helstrands hest, ble den gangen begrunnet med en kombinasjon av at hesten gikk i en holdning som skapte press mot svelget og at bittet skapte press mot tungen. Noe som delvis ble forklart med feil tilpasning av utstyr, hvis jeg ikke husker feil. Press mot svelget kan lede til lavere O2-opptak. Og press mot tungen kan hindre venene å transportere 02-fattig blod tilbake til hjertet. Og blodet i venene har, i motsetning til blodet i arteriene, en blålig farge.

Jarløv påpekte at man kunne se for seg at følsomme venene i tungen, som normalt er delvis sammenklappede, blir blodfylte og eser ut dersom transporten av blod tilbake til hjertet blokkeres. Dette ville igjen kunne føre til at de blå årene, venene, i tungen tar mer plass en de røde årene, altså arteriene. Og at tungen dermed blir blå eller blålig. Cyanose, som vi var så vidt inne på i episoden, er et klinisk tegn på økt andel av ikke-oksygenholdig hemolgobin i blodet og det oppstår typisk hvis blodet inneholder mindre oksygen enn normalt eller hvis vevene tar for seg en økt mengde oksygen fra blodet.

Hos mennesker vil vanligste årsak til blå lepper typisk være knyttet til begrenset oksygenopptak som følge av blokkering av luftveier, kvelning, eller at blodet trekker seg tilbake til vitale organer som følge av feks kulde. Neglesprett er en mild frostskade, som ikke tilfører annet til diskusjonen enn en påminnelse om hvor smertefullt det kan være når blodet vender tilbake igjen etter å ha vært helt borte.

Men i og med at cyanose først og fremst er knyttet til blodets farge, er det nærliggende å tenke at smerte og ubehag er begrenset. Det gjør normalt ikke vondt når blå eller bleke lepper får fargen tilbake. Det sagt er det ingen tvil om at et metallbitt presset hardt mot tungen selvsagt er både ubehagelig og vondt. Men det er viktig å etablere om det er smerte involvert, fordi det påvirker hvordan blå tunger skal møtes i hestesporten fremover.

Hovedoverskriften i den pågående debatten bør uansett være at hester selvsagt ikke skal ha blå tunger når de er på jobb for oss. Uansett årsak!