OL i Tokyo - 2

Hvor magisk er dressuren vi får se, når hver nasjonene sender sine beste ekvipasjer til OL i Tokyo for å hente hjem heder og ære? Og er det vi får se kunst?

Vi vet mer om velferd nå enn vi gjorde for noen tiår siden og det er ikke til å komme fra at dressuren representerer det høyeste nivået du kan konkurrere på med hest. Derfor stiller vi som publikum også høye krav til den. For det er her, på den internasjonale dressurarenaen, premisset og fundamentet for ridningen legges før den filtreres ned til amatørklassene og rideskolene. Det er på denne arenaen vi setter standarden.

Spørsmålet er om vi har lagt listen høyt nok? For hvem som får slippe til, mener jeg. Lit for mange av disse ekvipasjene starter åpenbart en klasse for høyt, og det vokser ikke mye kunst ut av det...

En liten note om at hesten som blødde neseblod i den individuelle sprangfinalen Blodet var godt synlig fra hinder nummer ni, vanngraven, der hesten kort etterpå også kom med et tydelig host/snøft som følge av blodet. Hesten hoppet deretter fem hinder uten at det godt synlige blodet ble kommentert med ett ord. Neseblodet ble ikke kommentert i studio før hesten var på vei ut etter en feilfri omgang.

- Ser som den blør lite grann der?

- Er det neseblod eller?

- Ser sånn ut, den kan ha sprukket et blodkar.

Kommentatorene forsikrer deretter seerne om at det ikke nødvendigvis er noen fare forbundet med blodet, at hesten vil bli sjekket og at dersom det er neseblod så «ser det verre ut enn det er». Men det gjør jo neseblod alltid. Ser verre ut enn det er. Men noen ganger er det verre også. Det vet man først etterpå.

Det er tonen og mangelen på oppmerksomhet rundt dyrets ve og vel som plager meg. At de ikke fanger det opp/velger å holde kjeft, selv om de har fem hinder på å få det med seg, og hesten hoster/snøfter for å få frie luftveier. Jo, men det er ikke forbudt å ri en hest som blør neseblod, kan man kanskje innvende. Det må blø etter bitt eller sporer dersom ekvipasjen skal elimineres. Ja, det er nettopp det. Jeg mener det ikke er godt nok.

Det er ikke det at jeg ikke skjønner at det er surt å bli eliminert for noe man ikke har kontroll over som rytter - etter ha reist halve jorden rundt for på delta, men heller det enn å ha blødende dyr på konkurransebanen. Det sømmer seg ikke.

At rytteren selv valgte å trekke hesten fra laghoppingen som følge av neseblodet, selv om dette ikke var pålagt, bidro imidlertid sterkt til å rette opp inntrykket:

«Unfortunately he had a nose bleed at the end of the competition but the vets checked him over and he seems fine. We’re allowed to continue to compete but for me his future is more important. I’m going to mind him. I’m going to be on the ground.» 

Interessant lenke: Slik flyr OL-hestene til Tokyo