Møt dyretolk Sissel Grana

De siste ukene har jeg vært på en reise som er vanskelig å gjengi, men den har på mange måter snudd opp ned på livet mitt og fått meg til å ifrågesette mange ting. Dette har vært en vår preget av sterke møter og livsendrende hendelser for min del. Det har også vært en vår med sterke øyeblikk, sterke inntrykk og sterke skjebner. Som alle jentene jeg traff direkte og indirekte i arbeidet med episodene Hold dette mellom oss. Og som Emmeline og hennes foreldre, som delte en historie om hva som er virkelig betyr noe i livet. Det er lett å glemme i all vår travelhet at det å høre til, virkelig høre til en flokk, er helt sentralt for vår psykiske og fysiske helse. For det er lett å glemme at i likhet med hestene er også vi flokkdyr.

I dagens episode, som er siste episode i sesong 9, før vi gir gass igjen i sesong 10 i begynnelsen av august, møter du dyretolk Sissel Grana. I løpet av årene jeg har drevet med hest, har jeg møtt flere som bruker tittelen dyretolk, og også sett flere dokumentarer om dyretolker. Og noen har vekket mer interesse hos meg enn andre. Og i løpet av de fire årene jeg har jobbet med denne podkasten har jeg invitert tre av dyretolker som gjester. Ikke via telefon, sms eller mail, men via en bakkanal som ikke krever båndbredde i tradisjonell forstand. Og av de tre svarte to av dem innen én time.

Og hvis man spør en dyretolk hva hestene forteller, noe jeg ikke bare gjorde da jeg traff Sissel Grana, men også da jeg traff Emelie Cajsdottir, så er det steppedyret som svarer:

Til Sissel sier hestene at de lengter etter å vandre og til Emilie sa de at de savner å høre gresset synge. Og det er omtrent det samme de forteller meg. Og så forteller de at dersom de påføres smerte, men ikke lenger kan flykte, er de ikke annet enn et bytte som dingler fra kjeften til et rovdyr. Og jeg tenker vi skal vokte oss vel så vi ikke blir det rovdyret.

Her er dagens podkast-episode:

 Her er et klipp av Sissel Grana på Dyrisk:

Og her er dokumentarene som nevnes i episoden: