Hva slags hesteeier er du?

Tirsdag 16. april ble jeg invitert til Drammen hundesenter av Gro Saugerud for å holde et foredrag om etikk i dyretrening. Foranledningen var tildelingen av Årets Hederspris på Dyregalla i februar og tanken var at vi skulle dykke dypere ned i filosofien bak Hestenes klan, både som bok og podkast. I samtalene Gro og jeg hadde i forkant, ble det veldig klart for meg at en samtale mellom oss to, som i sum ville bli som et slags foredrag, ville være en god vei å gå. Fordi vi kommer inn med ulike historier og ulike erfaringer, men vi har havnet omtrent på det samme stedet når det gjelder etikk. Og det Gro og jeg har felles er at vi ønsker oss en utvidet samtale om nettopp etikk i trening og dyrehold.

For å bidra til å skape en slik samtale, må man begynne i en ende. Slik jeg har gjort med podkasten og slik Gro har gjort i sitt arbeid med både podkast og hundesenter. I dagens episode får du tre smakebiter fra denne kvelden.

Når samtalen om etikk har kommet opp i en viss hastighet, slik tilfellet er for samtalene Gro og jeg allerede har satt i gang, kan man med hell utvide den. Dette er noe av ambisjonen bak mine Q&As, og det var definitivt ambisjonen bak dette arrangementet. Vi bestemte oss også tidlig for å lage et intimt arrangement, med maks 25 deltakere, slik at vi kunne utvide samtalen oss imellom til å favne alle som deltok. Først gjennom Q&A etter vårt timelange felles innlegg, og deretter gjennom mingling med litt servering i etterkant.

Vi rigget ikke opp fullt podkast-studio i forbindelse med arrangementet, fordi vi ønsket å holde det analogt, men jeg hadde med meg en håndholdt recorder med tanke på å kunne dele noe av det vi snakket om. Og jeg har valgt ut tre spørsmål som er verdt å stille seg selv, og som kan være særlig interessante å ta med videre i en utvidet samtale med andre.

Spørsmål nummer 1: Hva slags eier vil du være?

Et enkelt spørsmål på papiret, men på mange måter det viktigste spørsmålet vi kan stille oss selv. For svaret vil ikke bare gjennomsyre hvordan vi håndterer dyret eller dyrene vi har ansvaret for. Det vil også farge livet de lever sammen med oss fra vugge til grav. Skal du være en eier som setter deg inn i dyrets natur, instinkter og læringsteorien, og korrigerer fremgangsmåten du har valgt hvis dyret ikke forstår, eller skal du være en eier som overlater til dyret å gjette hva som er forventet, og heller korrigere dyret hvis det gjetter feil eller ikke forstår deg riktig? For selv om vitenskapen har brutt måten dyr lærer på ned for oss, og redegjort detaljert for dette for lenge siden, så får man paradoksalt nok fortsatt flere kritiske blikk og flere kritiske spørsmål når man er mild og tålmodig med en hest enn når man er hard og utålmodig med den.

Dette var også et av hovedtemaene i episode 187 som jeg valgte å kalle pølsetantene hadde rett, og som jeg virkelig anbefaler. Og det leder meg til spørsmål nummer 2:

Skjønner folk fullt ut hva belønningsbasert trening er?

Her startet Gro med å redegjøre for viktigheten av at hesten er frisk, har et godt fysisk miljø og får det fôret den trenger, før man i det hele tatt snakker om å trene den. Og her vil jeg påpeke, slik jeg også gjorde under foredraget, at det er forskjell på hest og hund på dette området. Hesten er på mange måter mer sårbar. For akkurat som hunden skjuler hesten svakheter etter beste evne, men som et byttedyr er den ikke bare flinkere til å skjule sine problemer. Den lever heller ikke under samme tak som oss, og dermed ikke like tett på oss som hunden gjør. For med mindre vi har hesten utenfor vinduet, går vi glipp av store deler av historien den lettere kunne fortalt oss hvis vi hadde levd tettere på. Den har også et kroppsspråk som kan være vanskeligere å avlese enn en hund. Den gjemmer seg ikke under sofaen, den kryper ikke sammen med halen mellom beina og den er i liten grad verbal, der hunden kan både pistre og klynke. Men den kan like fullt være langt fra frisk. Så det er vesentlig lettere å gå glipp av ting knyttet til helse når det gjelder hester, med mindre den er synlig halt eller får vesentlig nedsatt prestasjonsevne, så symptomene skrives med store bokstaver. Men før vi kommer dit har den gjerne forsøkt å fortelle oss at noe er galt med små bokstaver over lang tid. Mens vi kanskje trodde den var frekk, lat eller trengte å minnes om hvem som var sjefen ...

Og når det gjelder det fysiske miljøet trekker hesten også et kort strå. Mange hester lever i et fysisk miljø vi vet at ikke fungerer for dem. Med altfor mye tid innestengt på lite areal i stallen, med altfor mye tid tilbrakt i for små paddocker, med altfor lange intervaller mellom fôringer og ikke minst med altfor lite eller ingen tid tilbrakt med andre hester. Hesten er et svært sosialt dyr skapt for bevegelse og flokkliv. Og hvis vi tilbyr noe helt annet, bør vi som et minimum være nøye med hvordan vi håndterer og trener dem.

Så, hva er neste steg, når vi har forsikret oss om at hesten er frisk, har et godt fysisk miljø og får det den trenger av næring når den trenger det. Jo, da kan en eventuell trening og ikke minst atferdsanalyse begynne. Kort stikkord for å knytte dette opp mot et gjennomgangstema for podkasten: At vi erstatter make the wrong thing difficult med make the right thing easy. For det er ikke bare en nyanseforskjell. Det er virkelig to helt forskjellige hestehold. Og sistnevnte filosofi handler ikke om å gjøre det lett for oss, men å gjøre det lett for hesten. Noe som krever en grunnleggende forståelse for hva vi ber om, hvorfor vi ber om det og hva vi vil oppnå med det.

Her tar Gro i dagens episode frem et eksempel fra hundemiljøet, som illustrerer hvor lett det er å tråkke feil i vår iver på å kvitte oss med uønsket atferd, uten å ha et forhold til hvor den kommer fra.

Hva tenker jeg rundt etikk i dyretrening? Jeg tenker at jeg vil starte med å være et av dagens høydepunkt for hesten min når jeg kommer til stallen. Med vekt på at jeg vil være ett av dem. For jeg har ikke noe ønske om å være det eneste. Tvert imot. Det er viktig for meg at hesten min har et godt liv de timene jeg ikke er der. For det er flere av dem enn timene vi er sammen. Det som blir summen av delene som utgjør hestens eller hundens liv. Og summen må gå i pluss.

Dette var noen smakebit er av det vi snakket om. Og basert på tilbakemeldingene vi har fått i etterkant av arrangementet har vi bestemt oss for å innlede nye samtaler som er verdt å ha. Vi har ikke ennå landet på om vi gjør dem analoge eller digitale, men de kommer!