Hesteflokkene i Sikkilsdalen

For andre året på rad, har jeg besøkt det tradisjonsrike hesteslippet i vakre Sikkilsdalen. I fjor var jeg der på selve slippet. Der tre hingster ble introdusert til tre flokker, med den energien og kraften som kjennetegner hester som møter hverandre for første gang. 

I år dro jeg opp nærmere to uker etter slippet. Når hesteflokkene hadde falt mer til ro og funnet roen. Jeg fikk se bedekking slik naturen hadde tenkt den skulle være. Uforstyrret av folk, når brunsten er på sitt høyeste og omgitt av naturen selv. Det er noe eget å se en hingst bedekke en hoppe, som har føll ved foten. Uten stress, uten kav og uten innblanding. Langt oppe i en frodig skråning i et område uten spor av sivilisasjon og med en ørn som flyter på oppdriften fra fjellene langt over oss. 

Å slippe hingst med hoppefølge på denne måten er en unik og særnorsk måte å avle på. Å la hestene gå fritt på store områder gjennom hele sommeren i 1000 meters høyde i noe som må kunne kalles en åpent og frittgående stutteri, er svært uvanlig. Det finnes selvfølgelig halvville hester som ordner seg selv andre steder i verden, men her er avlen satt i system. Man plukker hingstene og hoppene med stor omhu, og hestene følges opp av gjetere gjennom hele sesongen. 

Nytt av året var at fjordhestene var tilbake for første gang tiden 1999 og jeg fikk gleden av å tilbringe tid med alle tre flokkene, og å overnatte i telt med fjordhestene:

I Prinsehamna gikk den 3 år gamle dølahingsten Rudland Robust med rundt 10 hopper, hvorav minst tre hadde føll ved foten

I Åkrehamna gikk den 9 år gamle dølahingsten Randvar med 16 hopper, hvorav 5 hadde føll ved foten.

I Bristol gikk den 5 år gamle Birkelid Owen med 13 hopper, hvorav to med føll ved foten.

Jeg var med gjeterne innom alle flokkene, men tilbrakte absolutt lengst tid med fjordhestene i Bristol hamna halvannen timers fottur fra Sikkilsdalsetra, eller en båttur over to vann som tok ca. 30 minutter i mitt tilfelle. Som ikke var å forakte med alt utstyret jeg hadde med meg. :-)