Når hesten blir førsteside-stoff

Aftenposten kjørte i forrige uke en stor sak om at hester blir spist av løver hvis de ikke løper fort nok, som om det var en nyhet. Men dette er jo livet hesten har levd i millioner av år som byttedyr. Så hvorfor setter vi plutselig kaffen i halsen når spillet mellom rovdyr og byttedyr regisseres av oss mennesker? 

Det koker på sosiale medier. Toppryttere, rideskoler og travmiljøet har alle fått gjennomgå i året vi er i ferd med å legge bak oss.

Når det gjelder diskusjonene på SoMe, synes jeg for all del vi skal engasjere oss. Men selv om vi er uenige, skal vi selvsagt avstå fra å komme med direkte eller indirekte trusler mot liv og helse. Når ordskiftet begynner å likne et vulkanutbrudd som spyr ut glødende raseri. Da har vi gått for langt. Og for å være helt ærlig. Hvis vi mangler evnen til å regulere oss i møte med ting vi blir opprørte av, og har tenkt til å fortsette å leve i et fungerende demokrati, er det en bedre investering å skaffe seg en god terapeut enn å la seg senke ned i den mørkeste gjørma på sosiale medier.  Dét kommer det dessverre lite godt ut av. Akkurat som journalister som velger å bruke bilder som nakkeskudd mot underpresterende tenåringer i fotballgarderoben for å illustrere avlivingen av travhester. Det er også å tråkke over streken.

Det sagt er et realt engasjement på flere nivåer helt avgjørende for å få gjennom endringer. Og endringer trengs. Det gir ikke mening å diskutere det lenger. Når opinionen blir spurt, er tallet på skeptikere til hestesport markant stigende. Og folk som stiller spørsmål ved eller er usikre på hesters velferd i sporten nærmer seg 70%. Hestesportens Slo er mao under sterkt press og i tillegg har forskningen kommet langt, lenger enn bransjen selv, så vi er bakpå. La det ikke være noen tvil om det.  

La det heller ikke være noen tvil om at det er andre tider, ikke bare innenfor hestemiljøet. Hvis man hever blikket så har det de siste tiårene vært et markant skifte i måten vi forholder oss til både barn, dyr og andre mennesker. Juling er ikke lenger stuereint. Ikke å gi hester juling heller, selv om mange interessant nok fortsatt synes å tro det. Og det er der problemet ligger. For dersom vi ikke er gode nok til å beskytte hestene våre selv, står det andre klare som er villige til å gjøre jobben for oss. Resultatene er allerede målbare.

Moderne femkamp er ute av OL, og det bør det ikke overraske noen om hele hestesporten ryker ut av OL etter 2032. Eller om trav og galoppløp blir forbudt om noen år. Det står og faller på de valgene vi tar nå og ikke minst hvordan de etterleves i årene som kommer.

Mer om det i dagens episode: