Har ikke Mattilsynet nettopp vært her...?

God dyrevelferd innebærer positive opplevelser for dyra, ikke bare fravær av negative... I dagens episode intervjuer jeg veterinær Hege Sunne Jensen, som jobber i seksjon dyrevelferd i Mattilsynet. Dette er det første av flere planlagte intervjuer for å se nærmere på hva som kan gjøres for å øke bevisstheten og kunnskapsnivået knyttet til hestevelferd - med særlig vekt på å sikre at de som er på vei inn i hestemiljøet og hestene de rir, får en god start på landets 200+ rideskoler.

Det var i kjølvannet av to stygge saker knyttet til to ulike rideskoler på Østlandet jeg bestemte jeg meg for å ta en prat med flere ulike aktører for å dykke litt dypere ned i materien. Og da mener jeg ikke å dykke dypere ned i de to konkrete sakene, men snarere prøve å ta en titt på det større bildet. For hvor hører rideskolene egentlig hjemme og hvem skal godkjenne og kontroller at de driver forsvarlig og innenfor lovverket?

Bare så det er linkende klart: Pr dags dato er det ingen som har dette på sin to-do-liste. Så de jeg kontakter er de som kunne hatt dette som oppgave eller i alle fall hatt noen tanker rundt det. Som Landbruksdepartementet, som ennå ikke har svart på henvendelsen jeg sendte dem i november i fjor, ei heller purringen jeg sendte i januar. Som Norsk hestesenter, som allerede utdanner våre ridelærere og som i dag administrerer det frivillige kvalitetssystemet Bransjestandard hest, og sånn sett har et veldig godt utgangspunkt. Som Rytterforbundet, som nyter godt av det viktige rekrutteringsarbeidet rideskolene står for. Eller Mattilsynet, som er dem vi kontakter dersom vi mener noe er riv ruskede galt på den lokale rideskolen. Jeg startet med Mattilsynet fordi mange har en forestilling om at det dypest sett er Mattilsynet som har ansvaret for at alle hester, deriblant rideskolehester, har det bra. Noe som ikke stemmer...

I intervjuet valgte vi å fokusere på forebyggende innsats, fordi Mattilsynet har en uttalt statsning på dette området. Det er uhorvelig mange dyrehold i Norge og de omfatter flere millioner dyr. Ved tilsyn treffer Mattilsynet ett og ett dyrehold, ved forebyggende arbeid treffer de flere samtidig. Potensielt veldig mange flere. Så jeg tenker det er et viktig poeng at det allokeres flere ressurser til dette. Og ikke minst at det tas aktive grep, både for å kommunisere ut og for å bevisstgjøre folk på hva som gjelder.

Behovet for holdningsendringer er betydelig, og når det gjelder hest er det kanskje særlig viktig å minne om at hester er dyr og at både fysisk og psykisk vold mot dyr er forbudt - ved lov. Rart at vi trenger å minne folk på dette, men det mange sitter fortsatt fast i det de i sin tid lærte i en tid da vi både visste mindre og hadde en helt annen standard for våre dyrehold. Det forplikter å ta ansvar for levende vesener og kompetansen om dyrene vi har ansvar for må oppdateres jevnlig.

En av de tingene vi ikke kom innpå i intervjuet, som mange har et forhold til, er at noen aktører har det som kan betegnes som et kronisk dårlige dyrehold. Altså dyrehold som svikter i å sikre dyrene god velferd over tid. Noen ganger over år. Noe vi alle er enige om at er verken tilfredsstillende eller akseptabelt. Her har Mattilsynet utarbeidet en retningslinje skal sikre at:

a) Samme praksis følges over hele landet 

b) Slike dyrehold ikke får holde på over lang tid.

Mattilsynets jobb er å dele arbeidet med slike dyrehold inn i to faser:

Utvikling og avvikling. 

De vil alltid starte med å fokusere på utvikling. Altså prøve og bistå og hjelpe ansvarlig dyreholder til å utvikle driften på en måte som sikrer dyrene i dyreholdet varig bedring, og at dyreholdet kommer innenfor gjeldende lovverk. Hvis det ikke gir resultatet er retningslinjen klar på at dyreholdet skal avvikles innen forsvarlig tid. Så her er det foretatt en nødvendig innskjerping, som følge av at mange av disse sakene tidligere har fått skure og gå altfor lenge. Samtidig er det viktig å sikre at Mattilsynet ikke misbruker sin makt. Alle, også du og jeg, har mao krav på en mulighet til å løse problemene selv før mer inngripende tiltak iverksettes. 

For det er altså ikke Mattilsynets ansvar at dyr har det bra, de har bare ansvar for å kontrollere om de har det bra. Og de kan naturlig nok bare kontrollere tilstanden i det øyeblikket de er på tilsyn. Akkurat som vi som kjører bil har ansvaret for å være edru bak rattet, og politiet har ansvar for å kontrollere at vi ikke kjører i fylla. Men at jeg var edru da jeg ble stoppet i kontroll i går er ikke det samme som at jeg garantert ikke kjører i fylla i dag. Eller garantert ikke har kjørt i fylla i mange år allerede uten å bli tatt...

For egen regning vil jeg legge til at de to gangene jeg har hatt med Mattilsynet å gjøre, har oppfølgingen vært upåklagelig. Jeg har selv vært direkte og indirekte involvert i to alvorlige dyrevernsaker der jeg aktivt oppfordret to hesteeiere med syke hester til å tilkalle veterinær. I begge tilfeller anbefalte veterinær avliving fordi hestene over lang tid hadde hatt alvorlige helseproblemer som var helt uforenelige med et verdig og godt liv. Og begge hestene ble da også avlivet i løpet av få dager. En svært smertefull og sørgelig utgang for alle involverte, selvsagt. Men dette var to dyr som ikke hadde fått nødvendig medisinsk behandling og det hadde gått altfor langt til at det var mulig å redde dem. 

For å oppsummere: Det er vi som eier og holder dyr som har ansvar for å sikre dem god velferd. Og jeg vil legge til at de som kjøper tjenester av en dyreholder, det være seg ridetimer, stallplass, utegang mv. både har varslingsplikt dersom dyr ikke har det bra og en moralsk forpliktelse til å ikke støtte eller fremme dyrehold som ikke sikrer dyr god velferd. Selv om vi opplever at vi får noe positivt ut av det selv, kan ikke dette gå på bekostning av dyret. 

Man skal virkelig ikke underkjenne forbrukermakt i våre dager. Den er helt reell. Ei heller skal men underkjenne verdien av at alle tar sin del av ansvaret her.

For det er selvsagt slik at jo bedre holdninger og kompetanse folk har til å ivareta dyra sine godt selv, jo mer tid kan Mattilsynet bruke på dyreholdene der det virkelig glipper som følge av svak økonomi, manglende kompetanse, psykiske utfordringer/livskriser, kalkulert grådighet/rovdrift mv. Det kan skje den beste, men samtidig har dagens system litt for lett kunnet utnyttes av de verste. Og sånn kan vi ikke kan ha det...

2024 var på mange måter et dritt-år der mye både stygt og sjokkerende kom til overflaten på alle nivåer i hestemiljøet. La oss alle bidra til at 2025 blir året der vi ikke bare aktivt løfter frem saker som er egnet til å inspirere andre positivt, men også tar aktivt tak for sikre både hestene våre og hester i miljøet vi vanker bedre velferd på alle nivåer.