Kampanje mot stramme nesereimer

Selv om jeg har satt podkasten på pause i juli, klarer jeg ikke helt ta ferie fra alt som rører seg i hestemiljøet. Og jeg fanget i går opp en underskriftskampanje jeg mener det er vel verdt å støtte, fordi dette er en sak som fortjener oppmerksomhet uavhengig av geografi, disiplin eller nivå. At antall underskrifter har økt fra 5.000 til 10.000 underskrifter det siste døgnet, viser også med all mulig tydelighet at dette er er noe som engasjerer bredt. Og selv om denne konkrete kampanjen retter seg mot det svenske ridsportforbundet, er kravet om et forbud mot stramme nesereimer - som faktisk håndheves - ikke på neon måte avgrenset til å gjelde ett land eller ett forbund.

Du finner kampanjen her.

Det er som kjent innført en del regler for hvor stramme nesereimer kan være. Pussig at det trengs, men sånn er det. Utfordringen er at regelverket ikke alltid håndheves godt nok, selv om alt vi har av forskning og empiri understreker hvor viktig det er å følge opp dette på alle arenaer der hester skal prestere. 

La meg sette det hele i kontekst ved å spole tiden seks år tilbake:

Den internasjonale studien "Noseband Use in Equestrian Sports" (Doherty, Casey, McGreevy, Arkins) fra 2017 viste at 44% av konkurransehestene i dressur- og feltrittkonkurranser på nasjonalt og internasjonalt nivå, under reglementene til FEI, British Eventing, Dressage Ireland og Future Event Horse League, hadde nesereima strammet så mye at det ikke var mulig å lirke innretningen som skal sikre objektive målinger (ISES Taper Gauge) under nesereima en gang. Dvs at 44% av hestene gikk med en nesereim som har en stramhet som er klassifisert som "null fingre"...

Dette indikerte den gangen en utbredt tendens til å stramme nesereima betydelig strammere enn det som anbefales. Over halvparten av alle testede nesereimer var strammet til 0,5 fingre eller strammere. Kun 7% av nesereimene ble festet med en stramhet som regnes som anbefalte 2,0 fingre, og kun én nesereim (0,1%) hadde en stramhetsgrad på mer enn 2,0 fingre. Metodikken i studien tillot ikke mer nøyaktige målinger enn det som var mulig ved bruk av ISES Taper Gauge, men bruken av måleren sikret at resultatene fra den aktuelle studien ga et godt bilde av status quo den gangen. Den ga også en tydelig indikasjon på daværende trender i nesereim-bruk og understreket også behovet for ytterligere forskning på rytteres motivasjon for å stramme nesereima unødvendig mye. Les hele studien her.

Spørsmålet er hvor lang vi har kommet siden den gang?