La oss snakke om etikk - del II

Jeg har basert på egen erfaring hatt flere episoder der jeg har problematisert nivået på undervisningen som ble gitt og fortsatt gis på flere rideskoler. Og fordi det man lærer nærmest blir hugget i stein og er svært vanskelig å endre i ettertid, har det vært et anliggende for meg å understreke viktigheten av å velge en god rideskole fra start. For det er forskjell på dem. Noen er gode, noen er mindre gode. Som med alt annet i livet. 

I et forsøk på å dykke dypere ned i materien og ta pulsen på dagens rideskoler deltok jeg for en tid tilbake på en rideskolekonferanse og tilbrakte også én dag med studentene som utdanner seg som ridelærere på Starum i dag. 

Jeg må si at nivået på undervisningen på Starum overrasket positivt. Jeg hadde ikke klart for meg hva jeg kunne forvente på forhånd.  Noe litt seigt, konservativt og gammeldags, kanskje? Men undervisningen viste seg å være svært fremoverlent, og mantraet gjennom hele dagen var "hvordan kan du gjøre det enklere for hesten". Det er en mentalitet som er viktig å ha med seg fra starten av. Det var også flott å legge merke til hvor mye vekt de la på korrekt sits og evaluering underveis. Studentene ble hele tiden oppfordret til å tenke selv og ta ansvar. Jeg ble også utrolig imponert over dagens gjest, Hanne Lien, som holdt motivasjonen oppe gjennom en lang dag med undervisning. Og selv etter at intervjuet var ferdig rundt halv ti om kvelden, hadde hun fortsatt en økt med undervisning igjen. Det viser både dedikasjon og disiplin.

Jeg fletter også inn erfaringene fra den store rideskolekonferansen jeg deltok på for et halvt år siden. Konferansen samlet representanter fra rideskoler over hele landet, og gjorde at jeg fikk møte et ganske representativt utvalg av norske rideskoler på et brett. Der noen tar oppgaven lett og ser på det som en vanlig jobb, gjør ting slik de alltid har blitt gjort, og tar ting som de kommer. Mens andre igjen er svært dedikerte, åpne og villige til å strekke seg så langt de kan for å sikre både hester og elever det beste til enhver tid. Mellom disse ytterpunktene finner man som alltid nyanser av grått. Det ble spesielt tydelig da arrangøren valgte å ta en hest ut av ridetimen som ble holdt foran publikum som case, fordi hesten virket plaget. Den var ikke direkte halt, men den fant ikke roen og viste flere symptomer på ubehag. Jeg mener det var en helt riktig vurdering, men noen satte spørsmålstegn ved det under lunsjen og mente at det ikke var noe galt med hesten. Andre forsvarte valget eller var nysgjerrige på hva arrangøren så som de selv ikke var i stand til å se. Når det gjelder hester, er det som med alt annet i livet – man ser det man har lært å se, verken mer eller mindre, med mindre man aktivt velger å se bedre. Det er faktisk et valg.

En god rideskole har dyktige og erfarne instruktører som kan veilede både elever og hester på en trygg og hensiktsmessig måte. En god rideskole har en god trenings- og hvileplan for hestene for å sikre at de ikke blir ensidig belastet og får tilstrekkelig med restitusjon mellom øktene. en god rideskole setter etiske og velferdsmessige hensyn i høysetet, og tar gode og kvalifiserte valg på både elevenes og hestenes vegne.

Det er viktig å huske at hester som går i rideskole må forholde seg til ryttere med ulike ferdighetsnivåer. I mange rideskoler blir hestene også ridd av mange ulike ryttere i løpet av en uke, noen ganger til og med ila en dag, og ulike ryttere kan gi ulike kommandoer. Dette kan forvirre hesten. Mange rideskoler tilbyr også undervisning i ulike disipliner, så hestene må kunne tilpasse seg ulike krav, sits og ridestiler.

Vi forventer med andre ord mye av rideskolehestene våre, og sa er det ikke urimelig å forvente mye av oss selv og være svært nøye med hva vi gir tilbake...