Dyrevelferdsmeldingen - omsider...

Den lenge etterlyste dyrevelferdsmeldingen (Meld St. 8) ble omsider publisert denne uken. Den teller 202 sider og det fremgår klart at Norge skal ha en dyrevelferd i verdenstoppen. Den ambisjonen signerer jeg. 

For å ta det første først: Bra at meldingen omsider ligger på bordet, så det er mulig å begynne å diskutere hvor vi tar dyrevelferden videre herfra. Vi er allerede godt på overtid 20 år etter at den forrige helhetlige gjennomgangen av status for dyrevelferd i Norge forelå...

Vi har lenge snakket om at alle dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdien de har for oss mennesker, men gjenspeiles dette i måten vi holder og tar vare på dyrene våre? Og er vi fremoverlente nok? For å svare for meg selv, så mener jeg at svaret er nei. Vi er ikke fremoverlente nok, men vi kan fortsatt bli det!

Her er en oppsummering av den delen som handler om hest:

 Antall hester i Norge anslås å ha omtrent tredoblet seg de siste 20 årene, og økningen har vært størst innen hobbyhestehold. Det totale antall hester er usikkert, men antas å ligge mellom 85 000 og 120 000. Per 1. oktober 2023 var det registrert 86 255 hester i Nasjonalt Hesteregister, men det antas at det finnes minst 120 000 hester i Norge.

Regjeringen vil:

 - Innføre forbud mot oppstalling av hest på spiltau i nye staller og ved ominnredning av eksisterende staller.

- Innføre forbud mot bruk av luftslukerrem og kirurgiske inngrep for å hindre luftsluking.

– Innføre forskriftskrav for forsvarlig avl av hest ut fra hensynet til dyrevelferden.

- Utarbeide forskrift om dyrevelferd for dyr som deltar i DAI.

- Utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven (generelle tiltak).

- Utrede innføring av administrativ inndragning av utbytte eller fortjeneste ved brudd på dyrevelferdsloven, med sikte på å innføre dette (generelle tiltak).

- Utrede forbud mot visse typer utstyr som blir brukt i konkurranse med hest.

- Utrede utvidelse av kravet om utegang og fri bevegelse for hester som står oppstallet.

- Utrede krav om at alle hester de to første leveårene skal kunne ha full fysisk kontakt med andre hester både inne og utendørs.

– Utrede krav om at føll ikke skal avvennes før de er seks måneder gamle.

- Arbeide for at kunnskap om dyrevelferd for dyr som deltar i DAI styrkes i utdanning for de som skal arbeide med DAI.

- Arbeide for at kunnskap om dyrevelferd for dyr som deltar i DAI inngår i utdanning av veterinærer og annet dyrehelsepersonell.

- Fjerne kravet om tillatelse fra Mattilsynet for å drive omsetning av mer enn seks hester i året.

Regjeringen ønsker (heldigvis) også å se nærmere på forskriften - som er på høy tid:

Forskrift om velferd for hest trådte i kraft i 2005 og er knapt endret siden. Alderen på forskriften, veksten i hesteholdet og oppmerksomheten rundt hesters behov tilsier at forskriften bør gjennomgås og revideres.

Kort oppsummert er det tydelig at det er utfordrende å innføre forbud og nye forskriftskrav, så nye utredninger kreves for å komme videre. Det er ikke fritt for at jeg er spent på hvor lang tid dette vil ta. Kanskje særlig når det gjelder utformingen av ny forskrift for hest, samt de generelle tiltakene: 

Økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven og innføring av administrativ inndragning av utbytte eller fortjeneste ved brudd på dyrevelferdsloven. 

Det vi overordnet trenger er holdningsendringer, og endring i lovverk, forskrifter og strafferammer er til stor hjelp når målet er å endre folks holdninger. 

2025 ligger foran oss som et blankt og ubrukt år. Måtte det bli et år der vi tok skikkelig tak i dyrs velferd. Vi vet allerede bedre, nå må vi gjøre bedre...

Hele meldingen kan leses her. Ellers er dette noen av hovedtrekkene i meldingen når det gjelder hest og forhold som relaterer til hest:

7.5.3.4 Hest Oppsummering og vurdering

Regjeringen vil trekke fram følgende positive utviklingstrekk for hold av hest:

 - Velferden for hest i Norge må i hovedsak regnes som god. Både hold, trening og konkurranser, transport og avliving er regulert i forskrifter. Det er likevel grunn til å se nærmere på følgende forhold:

– Hester holdes og brukes på mange ulike måter, og kompetansen hos hesteholdere og andre aktører varierer mye. De største utfordringene gjelder mulighetene for fri mosjon og naturlig atferd sammen med artsfrender, og bruk av utstyr og treningsmetoder.

– Behov for mer kunnskap om både negative og positive velferdsindikatorer hos hestene.

– Bedre kompetanse hos alle som eier, bruker og håndterer hester.

- Forskrift om velferd for hest bør oppdateres for å ivareta hestens behov gjennom dyrenes ulike livsfaser bedre enn den gjør i dag, samtidig som den legger til rette for valg av ulike løsninger avhengig av hestenes alder, bruk og praktiske forhold.

- Vurdere å forskriftsfeste ansvaret avlsorganisasjonene og oppdretterne har for forsvarlig avl.

Mål og tiltak

Regjeringen har valgt å prioritere følgende områder:

Revisjon av forskrift om velferd for hest

Forskrift om velferd for hest trådte i kraft i 2005 og er knapt endret siden. Alderen på forskriften, veksten i hesteholdet og oppmerksomheten rundt hesters behov tilsier at forskriften bør gjennomgås og revideres.

Oppstalling, mosjon og sosialt samvær

Hester er flokkdyr med stort behov for samvær med artsfrender. Særlig føll og unghester har behov for å utfolde seg fritt. Hester som får god adgang til fri mosjon og naturlig atferd, blir mindre stresset, utvikler sjelden stereotypier og blir mentalt og fysisk bedre rustet til å tåle trening og bruk. Dagens regelverk krever mulighet for daglig mosjon og uteliv, med daglig trening og/eller fri bevegelse minst to timer hver dag. Gruppehold gir gode forutsetninger for et godt hesteliv, men gruppen må være stabil for å fungere godt og unngå skader. For hingster må man ta spesielle hensyn. Oppbinding på spiltau har særlig vært brukt på rideskoler, men blir stadig mindre vanlig. Et forbud mot spiltau for nye staller og ved ominnredning av eksisterende vil antakelig ha begrenset negativ effekt for hesteholderne. For andre typer hestehold er spiltau så lite utbredt at et forbud neppe vil få særlig betydning. Spiltau er forbudt eller fases ut i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Det er vanlig å gi hestene flere timer utetid daglig uansett treningsopplegg og oppstallingsform. Mange går ute store deler av døgnet sommerstid og får noen uker på sommerbeite. Konkurransehester går sjelden ute i flokk. Treningen dekker som regel behovet for fysisk og mental stimulering, men dette kan ikke fullt ut erstatte behovet for fri bevegelse og samvær med andre hester.

Praktiske forhold kan gjøre det vanskelig å tilby hesten selskap med artsfrender gjennom hele livet. Mange oppstaller hesten sin hjemme og har bare én hest. Særlig føll og unghester kan utvikle stress og stereotyp atferd hvis de holdes alene. For føll er nær kontakt og melk fra mor særlig viktig frem til 6 måneders alder. Sportens regelverk lar ikke hopper som ammer eller har føll yngre enn 6 måneder delta i konkurranser, men forskriftene setter ingen nedre aldersgrense for avvenning.

Kompetanse ved hold, trening og bruk av hest

Hold, trening og bruk av hest på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte krever god kompetanse. Regelverket krever nødvendig kunnskap hos hesteholdere og personell som steller og bruker hestene, men det er ikke krav til formell kompetanse. Alle som driver hestesenter, treningsstall, hestepensjonat eller omsetning av flere enn seks hester i året, må ha tillatelse fra Mattilsynet. Regelverket gir ingen føringer for hvordan søkernes kompetanse skal vurderes ut over at vedkommende ikke må ha brutt dyrevelferdsregelverket. En del videregående skoler med fagkrets naturbruk tilbyr studieretning heste- og dyrefag, som kan gi relevant kompetanse på et grunnleggende nivå. Det er også mulig å ta fagbrev i hestehold gjennom opplæring i bedrift. Sportens egen utdanning av personell innen trav, galoppsport og riding har dyrevelferd som et viktig tema. Trav- og galoppsportens organisasjoner krever godkjent utdanning for å få trenerlisens. Norges Rytterforbund tilbyr trenerutdanning for ridelærere, men mange ridelærere bygger bare på egne erfaringer som rytter, og det er ingen krav for å kunne kalle seg «trener». Det er derfor vanskelig å definere hvem som er «ridelærere» og underlegge dem offentlige krav. Norsk Hestesenter tilbyr NOKUT-godkjent utdanning av rideskolelærere, og Bransjeforeningen for rideskoler gjennomfører årlig kurset «Bærekraftige rideskoler». Tilgangen på personell er likevel for liten til at alle rideskoler kan ansette rideskolelærere med godkjent utdanning. Det er ingen krav for å kunne kalle seg «rideskolelærer». Kvalitetssikret formell kompetanse hos rideskolelærere og kommersielle trenere i trav- og galoppsporten vil fremme dyrevelferden både direkte og ved at kunnskap og ferdigheter spres videre til ansatte og elever.

Forbud mot inngrep og utstyr mot stereotyp atferd

Stereotyp atferd, som krybbebiting og luftsluking, er tegn på mangler i levemiljøet. Atferden vil sjelden forsvinne selv om hesten kommer i et optimalt miljø. Det har vært vanlig å bruke en stram såkalt luftslukerrem øverst rundt halsen eller fjerne visse halsmuskler i den tro at luftsluking er skadelig for hesten, men slike tiltak har ingen faglig begrunnelse og kan påføre hesten nye plager.

Avl av hest

Det er stor oppmerksomhet mot uheldige effekter av uforsvarlig avl hos en rekke dyrearter. For hest er utfordringene små. Dyrevelferdsloven sier at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det finnes ingen forskriftskrav som regulerer velferden ved avl av hest. Hesteavlsorganisasjonene er godkjent av Mattilsynet og utarbeider avlsplaner, som blant annet skal ivareta god helse og begrense innavl. Lister over diskvalifiserende lidelser og egenskaper inngår i avlsplanene. I 2022 ble det født ca. 2 070 føll i Norge, fordelt på snaut 20 raser. Det kan være hensiktsmessig å forskriftsfeste ansvaret avlsorganisasjonene og oppdretterne har for forsvarlig avl ut fra hensynet til dyrevelferden.

8.4.3 Hest 8.4.3.1 Regelverksendringer Regjeringen vil innføre enkelte regelverksendringer på noen områder knyttet til hestehold:

– Forbud mot bruk av spiltau i nye staller og ved ominnredning av eksisterende staller.

– Forskriftskrav for forsvarlig avl av hest ut fra hensynet til dyrevelferden.

– Forbud mot bruk av luftslukerrem og kirurgiske inngrep for å hindre luftsluking.

Det foreligger ingen konkrete kostnadsestimater for forbud mot spiltau. Kravet vil innebære et større arealbehov per hest, og kostnadene ved tiltaket vil være knyttet til nødvendige ombygginger. Overgang fra spiltau til boks vil medføre krav om større areal, eller færre dyr som skal oppstalles. Dette vil være en avveining i hvert enkelt tilfelle. For de øvrige regelverksendringene er det ikke forventet vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

4.2 Mattilsynets forvaltning av dyrevelferd: 

4.2.1.3 Stevneveterinær

Mattilsynets stevneveterinærer kontrollerer dyrevelferd i forbindelse med travløp og galoppløp. Dette er en offentlig oppgave, som er forskriftsfestet.12 Stevneveterinærene må være til stede under konkurransene, og skal blant annet sørge for at hver hest blir kontrollert før start. Hestene skal være friske og ikke halte. Stevneveterinærene får bistand fra arrangørenes dyrevelferdskontrollører, som har egne oppgaver i forbindelse med arrangementet.

4.2.5 Tillatelser og godkjenninger

På noen områder må Mattilsynet gi tillatelse eller godkjenning for at aktiviteter med dyr skal være lovlige. Dette gjelder for eksempel tillatelse (...) drift av hestesenter. Mattilsynet skal da vurdere på forhånd om dyrevelferden vil være i samsvar med regelverket. Mattilsynet kan også presisere kravene om dyrevelferd ved å stille nærmere vilkår i enkeltvedtak om å gi tillatelse eller godkjenning. Tillatelser og godkjenninger kan trekkes tilbake eller endres av Mattilsynet dersom regelverket eller vilkår satt i tillatelsen brytes eller de faktiske forholdene i saken endres vesentlig. Det å trekke tilbake en godkjenning er et inngripende tiltak. Det er derfor viktig at dyrevelferdsregelverket oppstiller klare vilkår for å kunne gjøre dette.

Og det er viktig at godkjennelsene følges opp.

6.1.8 Dyr til bruk i dyreassisterte intervensjoner

Det er per i dag ingen særskilt forskrift for bruk av dyr til DAI, eller formelle kompetansekrav til gjennomføring av DAI. Det er likevel ikke slik at aktivitetene ikke er omfattet av offentlige regler.

Hestenæringen har i samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat utviklet en egen bransjestandard for virksomheter som benytter hest i ulike aktiviteter.

6.4.2 Hest

Antall hester i Norge har omtrent tredoblet seg de siste 20 årene. Den store økningen i hestetallet har skjedd gjennom innførsel fra utlandet, og særlig innen ridesporten og hobbyhesteholdet. Per 1. oktober 2023 var det registrert 86 255 hester i Nasjonalt Hesteregister, men det antas at det finnes minst 120 000 hester i Norge.

6.4.2.1 Biologi

Hester er flokkdyr og bruker under naturlige forhold inntil 20 timer av døgnet til å spise mens de hele tiden er i bevegelse. Hesten er gresseter med et kraftig tannsett, liten magesekk og komplisert tarmsystem. Hester er entåede hovdyr med stor fysisk kapasitet når det gjelder fart og utholdenhet. De har behov for bevegelse, og flukt er deres viktigste forsvar. Hester kan hvile og slumre stående, men må ligge flatt ut i et par timer i døgnet for å få dyp søvn. Føll trenger mer søvn. Både hingst og hoppe blir kjønnsmodne 1,5-2 år gamle. Hopper kan få ett føll i året. Hvis hesten får være frisk og skadefri, kan den bli minst 30 år gammel.

6.4.2.2 Betydning og omfang

Hester brukes blant annet som høytytende prestasjonsdyr innen trav, galopp og ridning, innen turisme, til terapiformål og i ulike former for sosialomsorg. Et stort antall hester brukes i rideskoler, som det er ca. 210 av. En del hester brukes til avl. Svært mange er rene hobbyhester. Det oppdrettes ikke hester for kjøttproduksjon i Norge. I 2023 ble det født ca. 2 030 føll i Norge, noe som er på samme nivå som for 20 år siden. Det er fire nasjonale hesteraser i Norge: dølahest, fjordhest, kaldblodstraver og nordlandshest/lyngshest. De største rasene i Norge er kaldblodstraver, varmblodstraver og islandshest.74 Alle disse tre rasene er allsidige hobbyhester. Det er registrert 4 974 travhester i aktiv trening under Det Norske Travselskap per 1. oktober 2024.

6.4.2.3 Driftsformer

Det vide spennet av bruksområder innebærer også store variasjoner i driftsopplegg og kompetanse hos dem som holder og bruker hest. Større anlegg for privathester blir stadig mer vanlig. Kombinasjon av rideskole og privathester på samme anlegg er vanlig. For trav- og galopphester er det vanlig at en profesjonell trener med trenerlisens har det daglige ansvaret for stallen og hestene som er der i trening. På rideskoler og andre hestesentre har lederen av virksomheten ansvaret for stell og bruk av alle hestene. Ulike ordninger kan medføre uklarhet om hvem som har ansvaret for å oppfylle regelverket om hestevelferd. Ifølge forskrift om velferd for hest krever drift av hestesenter, treningsstall og hestepensjonat, og omsetning av flere enn seks hester i året, tillatelse fra Mattilsynet.

Profesjonell omsetning av hest kan blant annet skje fra en salgsstall, som kommisjonssalg og på auksjoner. Ofte skjer omsetningen som en del av annen hesterelatert virksomhet. Det har over tid skjedd en endring i hvordan hester omsettes, og hvem omsetningstillatelsen gjelder for kan være vanskelig å avgrense. Hester oppstalles på boks, på spiltau eller i løsdrift, eller går i utegang med enkle leskur. Hesten må ha plass til å stå i normal stilling, reise og legge seg uhindret og ligge flatt ut. Ved gruppehold må man også ta hensyn til at hesten trenger et sosialt rom, og konkurranse om ressursene må unngås. All innredning må være utformet slik at hestene ikke kan skade seg. Oppstalling i enkeltbokser er det vanligste. Vanlig størrelse er ca. 3x3,5 m. Spiltau krever ned mot 40 prosent mindre bredde per hest enn bokser. Hestene står da oppbundet, og bevegelsesfriheten er begrenset. Minstekrav til fri utegang skal kompensere for dette. I Norge er spiltau tillatt. Spiltau er forbudt eller fases ut i andre land det er naturlig å sammenligne oss med, herunder Sverige (nybygg fra 2019) og Danmark. Løsdrift brukes mest til unghester og islandshest, mens utegang brukes mest til hobbyhester og hardføre raser. Løsdrift og utegang gir hestene gode muligheter for sosial omgang og naturlig atferd, men utegang kan ha utfordringer med opptråkket underlag, konkurranse om ressurser og dårlige leskjul. Hester som får adgang til fri bevegelse og naturlig atferd, blir mindre stresset, utvikler sjelden stereotypier og blir mentalt og fysisk bedre rustet til å tåle trening. Det gjelder særlig for føll og unghester. Det er tillatt å holde hester alene, men de aller fleste trenger selskap med andre hester for å trives. Flere land har forbud mot å holde hester alene (herunder Sverige og Danmark). Forskriftens minstekrav til mosjon er trening og/eller fri bevegelse minst to timer i døgnet for hester oppstallet på boks. Hester på spiltau skal ha minst to timer fri mosjon i tillegg til eventuell trening. Inneklima med gode luft-, lys- og temperaturforhold er viktig for hestenes velferd og helse. Godt renhold av staller og uteområder er nødvendig for å hindre smittepress og parasittbelastning. Riktig fôring er viktig for hestens helse og velferd. Fôret skal både dekke behovet for næring og energi, ivareta normal fordøyelse og gi adgang til naturlig atferd. For lite grovfôr, høy andel kraftfôr og for lange perioder uten fôr gir økt risiko for magesår, tarmproblemer og negativ atferd. Overfôring og fedme er ikke uvanlig hos hobbyhester. Hester drikker ca. 5-10 prosent av kroppsvekten daglig og bør ha kontinuerlig tilgang på vann.

Trening og bruk av hest

Hestenes aktivitet må skje i tråd med dyrevelferdslovens § 3 om behandling av dyr og § 26 om trening, fremvisning, underholdning og konkurranser og forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser.  Forsvarlig utdanning, trening og bruk av hest krever kompetanse, og riktig kompetanse hos trenere, ryttere og kusker er den viktigste forutsetningen for dyrevelferdsmessig forsvarlig bruk av hester. Tvang og straff gir dårlig hestevelferd. For ridehester er standard utstyr sal og hodelag med bitt. Kjørehester har seletøy og vogn istedenfor sal. Neserem er vanlig og brukes for at bittet skal ligge stabilt og hesten ikke skal gape. Stramme neseremmer er negativt for hestevelferden. Det brukes også annet utstyr for å utdanne og kontrollere hestene, og for å fremme gode prestasjoner. Sporer og pisk er tillatt i mange hestesportsgrener, men ikke til straff eller driving. Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Galopp (NG) har forbud mot pisk i løp, også mot sporer. Tillatte hodelag, bitt og annet utstyr er regulert i konkurransereglementene. Tvangsmidler, som for eksempel nesebrems, brukes i spesielle situasjoner, som ved veterinærbehandling.

 I NRYFs rapport «Hestevelferd i ryttersporten» fra 2016 fokuseres det på satsing på kompetanse hos alle som er involvert i trening og bruk av hest som det viktigste tiltaket for god hestevelferd. Det internasjonale ryttersportsforbundet FEI har gjort en omfattende kartlegging av velferdsutfordringer for konkurransehester, som også peker på kompetanse som en grunnleggende forutsetning for god hestevelferd. Funnene skal blant annet føre til kunnskapsbaserte oppdateringer av konkurransereglementene. Rytterforbundene i Sverige, Danmark, Finland og Norge samarbeider om innspill og oppfølging.

Konkurranser, doping og belastninger

I hestesporten omfatter doping bruk av stoffer og metoder som kan påvirke hestens fysiske eller mentale tilstand, eller maskere helseproblemer. I Norge opereres det med både forbudte stoffer og metoder og karenstid etter lovlig behandling. Hestesportsorganisasjonene har regler om prøvetakning og for håndtering av dopingsaker. Forbudet mot doping er viktig både for dyrevelferd og for troverdigheten i hestesporten.

Hovstell og skoing

God hovhelse er avgjørende for hestens bruk og velferd. Ifølge forskrift om velferd for hest skal hester ha hovpleie etter behov. Spesialbeskjæring eller sykebeslag for å behandle feilstillinger eller skader krever særlig kompetanse og samarbeid med veterinær. Det er ingen formelle kompetansekrav til hovslagere og hovslager er ikke en beskyttet tittel. Mange hesteeiere skor egne hester selv. Det tilbys hovslagerutdanning ved noen videregående skoler med naturbruk. Norsk Hestesenter og Norges Hovslagerforening samarbeider om utvikling av en yrkesrettet, fleksibel utdanning i hovslagerfaget.

6.4.2.4 Fysisk helse

Dyrehelse på hest er generelt god. Det er avlet fram gode bruksdyr over lang tid. De vanligste helseproblemene hos hest er lidelser i bevegelsesapparatet, luftveiene og mage/tarm. Disse er i hovedsak knyttet til bruk og belastning, oppstalling og fôring. Forebyggende helsetiltak omfatter rutinemessig vaksinasjon mot hestehoste (Equine influenza) og stivkrampe (Tetanus), parasittbehandling, tannstell og hovstell. Halthet er den viktigste årsaken til veterinærbehandling av hest. Kroniske leddforandringer kan skyldes både uheldig anatomi og gjentatte belastninger under trening og konkurranser. Fornuftig trening, godt hovstell og egnet underlag virker forebyggende. Hestens luftveier er følsomme for støv og skadelige gasser. Støvfritt fôr og strø, godt renholdt, mye uteliv og god ventilasjon i stallen er viktig for å forebygge kroniske luftveislidelser. Kolikk er vanlig hos hest og er en samlebetegnelse på smerter i buken, som oftest kommer fra mage-tarm-systemet. Dårlig fôr og brå fôroverganger kan gi alvorlige fordøyelsesforstyrrelser. Anatomien til hestens tarmsystem gjør den utsatt for tarmslyng og andre akutte og alvorlige tilstander, som raskt fører til død uten kirurgisk inngrep. Magesår er en vanlig tilstand hos hester i hard trening og kan skyldes stress, for lite grovfôr, mye karbohydratrikt kraftfôr og lang avstand mellom måltidene. Status for meldepliktige smittsomme sykdommer hos hest er god, trass i det store omfanget av import og annen reisevirksomhet med hest på tvers av landegrensene.

Herpesinfeksjon (EHV-1) er en nasjonal liste 3- sykdom (jf. boks 6.3). I 2021 var det et større utbrudd i Europa. Det er av og til tilfeller i Norge. Det finnes en vaksine som gir kortvarig beskyttelse mot luftveislidelsen og abortformen. Vaksinasjon av drektige hopper er mest aktuelt. Kverke er en nasjonal liste 2-sykdom (jf. boks 6.3). Siden 2013 har kverke vært påvist i 1-5 hestehold i året. I 2019 var det et utbrudd som omfattet 19 hestehold. Behandling med antibiotika har som regel god effekt. En vaksine mot kverke ble tillatt å bruke fra våren 2022, I 2018 var det et langvarig utbrudd av Salmonella-infeksjon på hest, og 26 hestehold ble pålagt restriksjoner. Det ble også påvist smitte i et hestehold i 2023. Det finnes hesteklinikker som tilbyr avansert diagnostikk og behandling, og mange dyktige hesteveterinærer i ambulant praksis. Veterinærdekningen er likevel lav mange steder i landet, og veterinærer uten spesialkompetanse kvier seg ofte for å behandle hest. Mangelfull behandling og lange transporter til veterinær kan utsette hester for lidelse.

6.4.2.5 Inngrep

Rutinemessig kastrering aksepteres både av hensynet til sikkerheten for folk og dyr, og for hingstens velferd. Med moderne legemidler og metoder er inngrepet langt mindre belastende for hesten enn før. Chip-merking har vært påbudt siden 2010 og må utføres av veterinær. Chipmerking er lite smertefullt og gir sammen med hestepasset sikker identifisering av hesten. Det er ikke uvanlig å fjerne såkalte ulvetenner hos hest (kinntenner).

6.4.2.6 Avl

De tre rasene kaldblodstraver, varmblodstraver og islandshest utgjorde til sammen halvparten av nye føll i 2022. Resten var spredt på 14 ulike raser og typer. Ulike raser til sportsbruk innføres i stor grad fra Danmark, Sverige og andre europeiske land. Hesteavlsorganisasjonene må være godkjent av Mattilsynet og utarbeider avlsplaner for sine raser. Noen raser har så små populasjoner at det er risiko for skadelig innavl. Det finnes flere kjente arvelige lidelser hos hest. Noen kan det testes for slik at man unngår å pare to bærere av skjulte (recessive) arvelige egenskaper.

Avl på hest foregår i stor grad ved inseminering. Det gir bedre biosikkerhet, mindre transport av hoppe og føll, og mindre skaderisiko for både hingst, hoppe og folk enn naturlig bedekning. Utvalget av avlshingster fra både inn- og utland blir dessuten større. Naturlig bedekning er likevel standard for engelsk fullblods og vanlig for blant annet de nasjonale rasene.

6.4.2.7 Transport

Mange hester blir regelmessig transportert blant annet til stevner, i både inn- og utland. Ved lange reiser kan luftveisinfeksjoner og forstoppelse være aktuelle problemer hos hest. Det skyldes blant annet for dårlig ventilasjon og at hestene drikker for lite under transport. Transport av hest har siden 2012 vært regulert av to forskrifter: forskrift om næringsmessig transport av dyr og forskrift om ikke-næringsmessig transport av dyr. Begge forskriftene har som nasjonalt krav at alle transportmidler til hest skal være godkjent og fremstilles for kontroll hvert tredje år, uansett reisetid og formål med transporten. Kravet skal veie opp for den begrensede muligheten myndighetene har for kontroll mens transporten foregår.

6.4.2.8 Slakting og avliving

Siden 2013 har slakting og avliving av hest vært regulert av forskrift om avliving av dyr. Forskriften implementerer EU-forordning nr. 1099/2009 om beskyttelse av dyr på tidspunktet for slakting eller avliving. Forskriften har noen norske tilleggsbestemmelser og krever blant annet at hest skal slaktes samme dag som de kommer til slakteriet. Omfanget av slakt av hest er lite, og få norske slakterier er tilrettelagt for slakt av hest. I 2022 ble bare 38 hesteslakt godkjent til menneskemat, mot 2 240 i 2002. Det sterke fallet skyldes sannsynligvis strengere krav til sporbarhet og dokumentasjon av legemiddelbruk. Mange erklærer hesten sin som «ikke til slakt» i hestepasset. De aller fleste hester blir avlivet av veterinær hjemme på stallen eller på klinikk på grunn av sykdom, skade eller høy alder.

6.4.2.9 Regel- og rammeverk

EU-forordningene om dyrevelferd ved transport og avliving av dyr omfatter også hest. I EU-regelverket behandles hest primært som et produksjonsdyr.

EU-regelverket om avl omhandler ikke dyrevelferd. EU har ingen holdregler for hester som ikke holdes for matproduksjon. EUs Animal Welfare Platform godkjente i 2019 «Guide to good animal welfare practice for the keeping, care, training and use of horses». Hold av hest har siden 2005 vært regulert gjennom forskrift om velferd for hest. Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos hest og sikre at det tas hensyn til hestens naturlige behov. Forskriften inneholder bestemmelser om blant annet kompetanse, oppstalling, tilsyn og stell, mosjon og krav til melding og tillatelser. Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser (konkurransedyrforskriften) kom i 2021 og skal fremme god velferd og respekt for hester (og hunder) som trenes til og brukes i konkurranser. Forskriften har som formål å bidra til at dyrene ikke utsettes for fare for unødvendige belastninger. Forskriften legger et tydelig ansvar for reglement og kontroll på sporten selv, i tråd med dyrevelferdsloven § 26. Sportsorganisasjonene skal ha og håndheve et eget reglement om bruk av legemidler og behandling, dyrevelferd under konkurranser, dyrevelferdskontrollører og stevneveterinærer.

I 2022 kom det regelverk om identifikasjon og registrering av hester i landdyrsporbarhetsforskriften. Forskriften fastsetter blant annet krav til identifikasjon og registrering av hestedyr og har utfyllende nasjonale bestemmelser om chipmerking og registrering av hester i Nasjonalt hesteregister.

6.4.2.10 Dyrevelferdsmessige utfordringer i dagens hestehold

Velferden for hest i Norge er i all hovedsak god, men det kan være utfordringer knyttet til både hold, trening og bruk av hest. Varierende kompetanse hos hesteholdere og andre aktører som for eksempel ridelærere, travtrenere og galopptrenere kan utgjøre en risiko for dårlig hestevelferd. Stort prestasjonspress og bruk av visse typer utstyr på konkurransehester kan medføre dyrevelferdsmessige utfordringer. Muligheten til fri mosjon og å utøve naturlig atferd sammen med andre hester er ofte begrenset. Oppstalling på spiltau, lite utegang og atskillelse fra artsfrender er negativt for hestevelferden. For tidlig avvenning av føll er uheldig for føllets fysiologiske behov.

Krybbebiting, luftsluking, boksvandring og aggresjon er eksempler på kjente stereotypiske atferder hos hest. Tradisjonelt har håndteringen vært rettet mot symptomene og ikke årsakene. For eksempel har en stram rem rundt halsen og fjerning av visse halsmuskler blitt brukt som tiltak mot luftsluking. Slike metoder fjerner ikke hestens motivasjon for atferden, men kan isteden påføre den mer stress. Stereotypiene må heller forebygges ved å gi hesten et egnet miljø helt fra føllalder. Under håndtering og bruk kan stress vise seg blant annet som aggresjon, frykt, motstand mot bittet, halepisking og ulydighet. En velferdsutfordring er at noen hester kan bli gående for lenge med kroniske lidelser før de blir avlivet. 

7.4.3 Dyr i assisterte intervensjoner (DAI)

Bruken av dyreassisterte intervensjoner har økt de siste tjue årene. Samtidig har oppmerksomheten på dyrets velferd økt. Både regelverk og standarder som er relevante ved DAI er relativt skjønnsmessig utformet og bruk av dyr forutsetter god kompetanse hos dyreholder/terapeut for å ivareta dyrevelferden. Det er nødvendig med et godt forarbeid i form av utvelgelse og trening av dyr som skal brukes i DAI. Det påhviler et særskilt ansvar for organisasjoner som trener opp og utleverer dyr til DAI.

7.4.4 Alvorlig vanskjøtsel av dyr

Alvorlig vanskjøtsel av dyr er hendelser der flere dyr er døde eller må avlives på grunn av manglende fôring, vanntilgang og stell. Omtalen er avgrenset til de akutte hendelsene, og ikke hendelser som defineres som kronisk dårlig dyrehold. Hendelser med alvorlig vanskjøtsel er lavt i forhold til antall dyrehold og antall tilsyn Mattilsynet gjennomfører, og antallet hendelser i perioden 2015-2023 har variert fra 23 til 83 per år. Det er store variasjoner mellom år og mellom hvilke dyreslag som er omfattet. En rekke av hendelsene skjer i dyrehold med kjæledyr. Mattilsynet registrerte alvorlig vanskjøtsel i 83 dyrehold i 2023. Det er 17 flere enn i 2022. Det var 30 saker med sau, 20 saker med storfe, 5 saker med svin, 1 sak med hest, 3 saker med fjørfe, 2 saker med geit, og 22 saker med kjæledyr. Dyrehold som utvikler seg i negativ retning kan være vanskelig å oppdage for omgivelsene. Alvorlig vanskjøtsel kan oppstå etter kort tid i dyrehold uten tidligere kjente problemer. En situasjon der dyrene ikke får tilstrekkelig tilsyn og stell kan utvikle seg raskt til en alvorlig situasjon. Ifølge Norsk Landbruksrådgiving kan personlige årsaker som for eksempel svekket helse, psykisk uhelse, sykdom, dødsfall blant nærstående og økonomiske problemer være risikofaktorer som kan føre til alvorlig vanskjøtsel. I akvakulturnæringen kan blant annet manglende internkontrollrutiner, feil ved anlegg og/eller menneskelig svikt føre til at fisk vanskjøttes.

7.4.4.1 Aktuelle aktører og eksisterende tiltak

Alvorlig vanskjøtsel av dyr må forebygges i størst mulig grad. Flere aktører jobber med dette, men innsatsen har vært noe fragmentert.

Mattilsynet

Mattilsynet jobber i liten grad forebyggende med alvorlig vanskjøtsel av dyr. Ofte blir Mattilsynet koblet på når hendelsen allerede har skjedd og det er for sent å forebygge. I 2008 gjennomførte Mattilsynet og Bondelaget hver sin undersøkelse om hvordan alvorlig vanskjøtsel av dyr kan avverges, oppdages og håndteres. I 2018 etablerte Mattilsynet i region Midt et nettverk av relevante aktører med formål om å forebygge alvorlig vanskjøtsel av dyr. Erfaringene fra dette arbeidet er at mange ulike etater må samhandle for å forebygge, oppdage og håndtere alvorlig vanskjøtsel av dyr, og at aktørene må ha god kunnskap om meldeplikt, taushetsplikt og oversikt over hverandres roller. Det er et behov for å komme inn tidligere i hendelsesforløpet og jobbe systematisk med forebygging sammen med andre involverte aktører. Lekmannsskjønnet til dyrevernnemndene skal benyttes for å utfylle den kunnskapen Mattilsynet har om dyrefag, juss og forvaltning. Nemndene benyttes først og fremst i alvorlige dyrevelferdssaker, og i saker der regelverket gir stort rom for skjønn.