Kjære hestejente - EP227

Kjære hestejente,

Jeg har en viktig historie å fortelle deg. En historie jeg kunne ønske noen hadde fortalt til meg da jeg var på starten av mitt snart 45 år lange liv med hester. En historie om at ting ofte ser annerledes ut fra innsiden av et miljø enn fra utsiden. Og hvor skadelig dette kan være. Både for hestene og oss.

Jeg har tre fortellinger fra mitt eget liv som har formet meg som rytter mer enn noe annet. Den første og den siste fortellingen var to gjennomgripende rystelser, som sitter i meg for alltid. De kan best beskrives som to jordskjelv som fikk marken til å riste så kraftig under meg at jeg mistet fotfestet. Mitt eget fotfeste. Den første gangen mistet jeg det i mer enn tiår, den andre gangen bare i noen sekunder. Mens den midterste fortellingen gjorde at jeg ikke bare fant fotfestet igjen, men også veien tilbake til meg selv. Og den fortellingen forandret synet mitt på hester for alltid.

 Jeg tenker at dypest sett rir vi for å finne oss selv. Og så kommer det hindringer i veien. Hindringer som bare dukker opp, eller hindringer vi selv skaper. Med hestene som i livet forøvrig. Noen hindringer kan være vanskelig å overkomme, men vi finner ut av dem med tid. Med erfaring. Andre hindringer er lumskere. Kanskje særlig de som ved første øyekast ikke fortoner seg som hindringer, men snarere som asfalterte motorveier som skjærer gjennom våre rike, men tidvis kronglete indre landskap og gir inntrykk av å være en rask og enkel vei frem. En vei der det er mulig å kjøre på med full gass uten å tenke. En vei som er svært  vanskelig å anbefale. Mer om det i dagens episode! Den tar 12 minutter av livet ditt, men kan spare deg for flere år med avlæring...